Jeg heter Christian, går i kull 40, og har vært på en av fagkoms mest unike skyggedager! Jeg har studert psykologi en stund nå og konsekvent erfart at nevrofagene og kognitiv psykologi interesserer meg mest, og har derfor lenge traktet etter undervisningen i nevropsykologi som ikke kommer før slutten av studiet. Da fagkom annonserte skyggedag med nevropsykolog grep jeg derfor fort muligheten. De var like kjappe og meddelte allerede dagen derpå at plassen var min og at dagen skulle finne sted på Kvinne-barn-senteret på St. Olavs hospital med nevropsykolog Tor Ivar Hansen.
På avdelingen jeg besøkte jobber to nevropsykologer i tverrfaglige team som gir nevropsykologisk kartlegging, rehabilitering, og finner passende tilretteleggingstiltak for barn med et bredt spekter av kognitive vansker forårsaket av bl. a. traumatisk hjerneskade og tumor. Eller bedriver «ekte psykologi» som Tor Ivar vitset.
Etter introduksjoner og et kjapt bytte til sykehusuniform (Du må altså ikke bli lege for å løpe rundt i hvitt hvis det er din greie) fikk jeg en introduksjon til dagens problemstilling: En pasient på oppfølgingsbesøk noen måneder etter en traumatisk hjerneskade. Jeg fikk se et par MR-sekvenser med en frontopolar hvitsubstanslesjon og de tilhørende nevropsykologiske testresultatene målt under den opprinnelige innleggelsen. I dag skulle samme pasient testes på nytt og få sin prestasjon sammenlignet med resultatene fra første runde. Etter møte med pasient og pårørende observerte jeg administrasjon av et bredt spekter med nevropsykologiske tester inkludert deler av WISC-IV, D-KEFS og Tower of london.
Når testene var ferdig administrert ble jeg med pasienten til evaluering hos teamets fysioterapeut. Planen var å følge ergoterapeuten og, men tiden var knapp, testene måtte skåres, og jeg fikk muligheten til å bidra.
Dagens siste agendapunkt var et tverrfaglig møte hvor teamet presenterte sine vurderinger og diskuterte veien videre med pasient og pårørende. Da de gode nyhetene om pasientens tilfriskning var overlevert avsluttet vi dagen med en kort fagsamtale på vei ut. Tor Ivar var svært kunnskapsrik og hadde stort faglig engasjement.
Forbindelsene mellom kropp og sinn belyses ofte på dette studiet, men aldri før har jeg sett en like kraftig demonstrasjon av dette forholdet som da vi sammenlignet den somatiske skaden med dens konsekvenser på de psykologiske testene.
Det var også veldig interessant å se en helt annen bruk av WISC enn da vi selv administrerte den på andre året. På skyggedagen var ikke målet å produsere en full skala IQ, men heller å finne hvor hjerneskadens sko trykket ved å sammenligne deler av testen med hverandre for å se hva som skilte seg ut.
Fagkom har konsekvent vært den beste kilden til innsikt i arbeidsmangfoldet psykologutdanningen har å by på, og denne dagen var intet unntak. Dersom det skulle dukke opp fler skyggedager med nevropsykologer anbefaler jeg alle på det sterkeste å søke!
Tusen takk for denne spennende muligheten!
Psykolosjen 