Del av fagkom sitt ansvar er å gi studentene mulighet til å få et tettere forhold til arbeidslivet som venter. Et tiltak som skal hjelpe med dette er skyggedagene som arrangeres. Her blir studenter plassert i forskjellige arbeidstilværelser til psykologer. Gjennom dette kan man tidlig få kjennskap til arbeidsmulighetene og ressursene som er tilgjengelige ved fullført studie. Her kan du lese om hvordan Maria Aas Løseth (kull 42) og Helene Antonsen (kull 40) hadde det på skyggedag i RVTS.
Maria:
På jobbskyggedagen hos RVTS ble vi møtt av svært engasjerte mennesker som virkelig brenner for sine felt. RVTS hadde laget et eget opplegg for oss hvor ulike ansatte fortalte oss om sine respektive prosjekter, her fikk vi masse spennende informasjon om RVTS sitt overraskende omfattende samfunnsoppdrag. Det er tydelig at dette er folk som innehar en enorm kompetanse om det de driver med og jeg satte stor pris på at de tok seg så god tid til å svare på alt vi studentene lurte på.
På slutten av dagen fikk vi være med på en samtale med en ung dame som hadde flyktet fra Syria, og som var modig nok til å fortelle om sine opplevelser foran psykologen pluss fem ukjente studenter. Alt i alt har dette vært en veldig givende dag.
Helene:
Skyggedagen på RVTS var en inspirerende og lærerik dag. De ansatte tok oss i mot med åpne armer og gjorde at vi følte oss hjertelig velkomne. Alle fortalte om sitt arbeid med et stort engasjement og kjærlighet til sitt fag, noe som raskt imponerte og inspirerte meg til å lære mer om temaene og deres arbeid med det. Vi fikk informasjon om deres nåværende arbeid innenfor blant annet utforming av behandling av kombinert rusavhengighet og psykiske lidelser, refleksjon rundt rettsaker om barns helse og arbeid med flyktninger. Mitt inntrykk er at de gjør et godt og grundig arbeid innenfor veiledning og kompetanseheving på alle disse områdene og mange fler. Det at de i tillegg hadde lagt til rette for at vi kunne være med på en av samtalene med en flyktning, gjør meg veldig veldig takknemlig for at vi fikk komme dit. Samtalen med flyktningen handlet om det individets livshistorie, med både traumer og gleder. Samtidig som det var fokus på hvilken styrke det kreves å gå gjennom noe slikt, og drømmene flyktningen hadde videre i livet. Dette var en rørende samtale, der det var oppmuntret og ønsket av vi skulle bidra med kommentarer og spørsmål. Noe som gjorde dette til noe mer enn en skyggedag, men et minne for livet og en veldig nyttig erfaring.
Tusen takk for denne muligheten!
Psykolosjen 