Intervju med Guro

Navn: Guro Holte Igesund

Kull/studieår: kull 40, 5. studieår

Hvor var du på utveksling, og hvilket/hvilke semester(e) dro du?

Jeg var så heldig å få dra på utveksling til University College London (UCL). Da jeg dro, hadde jeg kun samfunnspsykologisemesteret, altså det siste før klinikk igjen å plukke fag fra, så man kan si det ble litt styr for å få akkurat de fagene godkjent, men det gikk! Jeg hadde tatt ekstern sanfunnspsykologisk praksis i forkant, så jeg kunne også ta ett valgfritt emne.

Kan du fortelle litt om hvordan du bodde? 

Alle førsteårsstudenter på UCL blir tilbudt student halls sitt første år som student. Dette var både jeg og alle jeg møtte på veldig takknemlige for. Jeg bodde en 15 minutts sykkeltur unna campus, som ligger sentralt til på universitetskvartalet Bloomsbury, sammen med SOAS, University of London og nydelige British Museum. Dette var helt klart et viktig premiss for at oppholdet ble bra, for det er ikke alltid så enkelt å finne bolig sentralt i London. Standarden var så som så for en nordmann som er vant til at alt fungerer. Jeg måtte melde fra til vaktmester at sikringen til komfyren gikk hver uke. Det var ikke noe å si på bemanningen, de kom og «fikset» det med en gang, men varte det? Haha, nei, man blir altså bevisst sine privilegier av å flytte til storbyen. Uansett var det hyggelig å bo med andre i samme situasjon, selv om det kanskje var litt mange 18 år gamle briter for min smak. Man kan krysse fingrene for å havne med andre utvekslings-/internasjonale eller høyere grads studenter!

Hva var det beste og verste med å dra på utveksling?

Det beste med å dra på utveksling var å få bo midt i London på campus til et av verdens ledende universiteter med alle muligheter det byr på. Både kulturelt, sosialt og faglig var det ikke mulighetene det stod på (sykt god og billig mat og KAFFE?!). Det verste var nok at det rett og slett kunne bli litt mye til tider. En glad opportunist i møte med storbyens fristelser ble sliten av alle inntrykkene. Det var også tøft å være helt alene oppi alt, selv om jeg etter hvert fikk meg noen gode venner og holdepunkter. Jeg var glad for å ha folk å ringe hjem til og som kom på besøk. Alt i alt gjorde oppholdet meg bevisst tålegrensen min for nye inntrykk, behovet for ro og trygghet, men gjorde meg også tryggere i vissheten om at det fins massevis av spennende folk, ting og steder der ute som bare venter på å bli oppdaget.

Hvordan gikk du frem for å finne fag som var godkjent, og hvilke fag endte du opp med å ta?

Jeg hadde en god plan i forkant, hadde funnet tre «perfekte» fag, og på oppfordring fra en annen tidligere utvekslingsstudent (som var den som fikk meg på tanken om å søke UCL; takk, Anja!) planla jeg også å ta et anvendt forskningsfag der en fikk utforme sitt eget prosjekt i nært samråd med en veileder. Da jeg ankom UCL fikk jeg i fleisen at nevnte fag skulle gå samtidig, men med litt list og veldig god oppfølging fra Unni her hjemme, klarte jeg å skrape sammen en kombinasjon av fag dels fra andre institutter på UCL, dels et masteremne jeg fikk «audit» og dels en forelesningsrekke ved Institute of Psychoanalysis (som var veldig spennende!). Det anvendte forskningsfaget tok jeg, og det innfridde i aller høyeste grad. Jeg skrev om etikk og pressedekning av britiske universiteters «divestment», altså fraståelse fra investeringer i fossile energikilder, der jeg kritiserte UCL for å ligge bakpå. Det er morsomt at de like etter (endelig) «divested»!

Opplevde du noen språklige utfordringer? 

Jeg trodde jeg kunne engelsk, og det kunne jeg jo, men det er noe eget å leve i det. Spesielt i grupper der det var flest briter (/amerikanere/australere) kunne jeg noen ganger føle meg litt stiv, men det kom seg etter hvert. Jeg endte også som mange andre opp med å oppsøke andre skandinaver. En gang ble jeg spottet midt på campus av en norsk student som så NTNU-refleksen på sekken min og kom halsende etter meg. Det viste seg å være en psykologistudent som planla å ta klinisk master i England, veldig spennende å høre at det også går an, og bare hyggelig å spise lunsj på norsk for en gangs skyld. Det er noe spesielt med å møte andre nordmenn i utlandet! Jeg fikk også skikkelig mengdetrening i å skrive essays på engelsk. Jeg synes de hadde god opplæring i å lese artikler og skrive argumenterende akademiske tekster på PALS (Division of psychology and language sciences). Dette er jeg takknemlig for nå som jeg har valgt å skrive hovedoppgave på engelsk!

Anbefaler du profesjonsstudenter å dra på utveksling? Er det verdt strevet?

Fra tur til Portland sør i England med klatregruppen på UCL, som ble min viktigste sosiale arena. Trivelig gjeng!

Ja, det gjør jeg av hele mitt hjerte til den eventyrlystne. Dra på utveksling, og gjør det så tidlig som mulig, så har du flere fag å velge mellom. Det krever litt forarbeid, og du må virkelig ha lyst til det for at det skal være verdt både det praktiske strevet og det å faktisk flytte (alene) til utlandet. Utveksling krever noe ekstra av deg, men det er få andre ganger en har muligheten til å reise på den måten.

Noen andre tips til en som ønsker å reise på utveksling?

Vær tidlig ute med å utforske muligheter for utveksling, hvilke krav de stiller til deg i søknadsprosessen og liknende. Jeg anbefaler NTNUs database med studenterfaringer, her kan du også lese mer utfyllende om mitt opphold. Jeg synes at det var fint å reise alene og har vokst enormt mye på det, men det er nok heller ikke så dumt å reise sammen med noen i klassen! Og dra helt klart to semester om du kan. Semestrene er korte, og tre måneder oppleves som litt lite, det var jo litt styr å få alt på plass, og så deilig å være der etter at støvet hadde lagt seg. Heldigvis kan man alltids (i normale tider) reise tilbake på besøk, og holde kontakten med folk.

search previous next tag category expand menu location phone mail time cart zoom edit close